Vrient å innrømme: Her var det flott!

Det enkleste er å tenke at alt med Oltedal er mørkt og trist. Vi bommet veldig. Her var det mye flott natur, en plass vi gjerne kommer tilbake til. Padleturen ble planlagt bare timer før avreise. Værvarselet var dårlig, men været ble topp, og turen likeså. 

Lars Helge (foran). Vølstadsenderen (bak).

Dette er toppene litt øst/nordøst for Vølstadsenderen.

Lite vind. Det blåste litt mer utpå midten, men barnemat for oss rutinerte kajakkfolk.

Nei, det er ikke Canada. 

Hue og vatn. Viktig!

Fremdeles Oltedal.

Vi padlet litt. Drøste litt. Padlet litt. Drøste litt. Osv, osv, osv. 

En mørklagt Strand.

Et grunt parti innerst i ei vik. Her må roret opp.

Er dette en kabel? Vi så ikke noe da vi passerte. En hemmelig kabel? Spionasje? 

Vi gikk i land på ei øy for å ta en geocache. Den hang litt for høyt i et tre, og ble droppet. Padlesko er for glatte.

Så litt rafting inne ved Ravndalsånå. Lenger opp kom vi ikke. 

12,57 km

2t 42 min

Stort på Storavatnet

Lars Helge er i padleform og ville på ny tur. Jeg er ikke i padleform, men vil alltid på tur. Da fant unge her Strand fram kartet og sendte oss på tur til Storavatnet i Bjerkreim, mellom Veen/Malmei/Sundvor og Nedrabø.

Lars Helge i nasjonalromantiske omgivelser.

Tre valg. Enten naturen. Lars Helge. Eller meg selv. Da ble det mest natur og Lars Helge, men også litt meg selv.

En avslappet padler.

Storavatnet, sa jeg. Ikke Lysefjorden.

- Sånn skal du padle, belærer Strand. 

Den toppen bak der skal vi bestige en gang. Ikke rett opp, vi går nok rundt.

Der var jeg igjen.

Stort sett var det til dels kraftig vind, selv om det her var rolig.

Bak der er maudalmassivet.

Tallenes tale. Vi hadde også en stigning på over 100 meter. Det er godt gjort. 

Padling og telt på Eiavatnet

Dette var vår første tur med kajakk og telt, og vi ble enige om at det ble en læretur. Vi lærte nok en del, og det blir trolig flere turer.

Her er Jurgen Klopp klar for å pakke før kajakken settes på vannet.

Etter snaue to timers padling, cirka 9 km, fant vi leirplassen. Da vart det opp med telt, og smak av Livsins vatn.

Lars Helge var bålsjef.

Flott leirplass på Risholmen.

Det var mye ved på øya, så det var bare å fyre på.

Mørket siger på.

Stor ved.

Dagen etter var vinden vekke, og vannet var stilt.

Teltet stod jammen ennå.

Lars Helge ser på at de siste restene brenner opp. Det var bare å blåse på bålet fra kvelden før, så blusset det opp igjen. Der er et godt tegn.

Kaffi & bål.

Så forlot vi plassen og den lille øya, bare adskilt fra fastlandet med denne kanalen.

Såkalt flatt vatn.

Lars Helge alltid i tet. 

Langt der borte står bilen.

Så var turen slutt, og kajakkene klar for å bæres opp. 

Lærte vi noe? Jada. Helt sikkert.