Utsikten er flott, og landskapet har særpreg, men en får unektelig følelsen av å være på fottur i Skottland. Vi savnet haggis og øl, og kanskje Irn-Bru, men utenom det ble det en flott tur.
Mon tro om det er Gud som lyser opp der borte. Bare tuller. Det er sola.
En fjellmann.
Først bar det retning Steinkjærinjå. Hun manglet nasen og ble dermed veldig Ringenes Herre-aktig.
Så gikk det oppover retning Synesvarden. Og det ble mye syn, i alle retninger.
Et syn mot Storamos og vindmøllene på Høg-Jæren.
Og et syn mot sørvest, trolig mot Sirevåg.
9 km på 100 minutter i flott landskap var den beste måten å tilbringe torsdagskvelden på. Derom hersker det ingen tvil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar